Tannbehandling hest

Ingrid Sandbækken er veterinær med særlig kompetanse innen hesteodontologi. Etter endt veterinærstudium ønsket hun å arbeide som allmenn hesteveterinær, med fokus på forebyggende helsetjenester som vaksinasjon og tannbehandling. Et foredrag av Ellen Schmedling vekket imidlertid interessen for hestens tenner og behovet for mer inngående kunnskap innen fagfeltet.

Da undervisningen i hesteodontologi under veterinærstudiet var begrenset, valgte Ingrid å etterutdanne seg innen tannbehandling av hest. Hun hospiterte hos Ellen Schmedling, hvor det raskt ble tydelig at tradisjonell tannrasping er en utdatert og lite presis behandlingsmetode. For Ingrid ble det viktig å behandle hver tann individuelt – en tann må behandles som en tann. Tann for tann.

Videre utdanning ble gjennomført i Sverige, hvor alle tre delkurs i hesteodontologi er bestått. Ingrid arbeider i dag etter en strukturert og evidensbasert modell for tannbehandling. Etterutdanningen har omfattet grundige munnhuleundersøkelser, diagnostikk av tann- og munnhulesykdommer, behandling for korrekt tyggefunksjon, utredning av karies og rotbetennelser, samt bruk av røntgen og annen avansert diagnostikk.

Munnhuleundersøkelser utføres under sedasjon, hvor hver enkelt tann undersøkes nøye ved hjelp av godt lys og speil. Ingrid gjennomfører grundig diagnostikk av hele munnhulen og vurderer funksjon som en helhet. Ved behandling benyttes presist slipeutstyr, utviklet for bruk på mennesker, som muliggjør punktvise korreksjoner der det er nødvendig. Slipetuppen er mindre enn en halv lillefingerspiss, noe som gir høy presisjon og reduserer risikoen for skader som kan oppstå ved bruk av tradisjonelle tannrasper. Vi har også utstyr som er laget for hest, men av minste type som brukes kun for å korrigere der det er nødvendig.

Ingrid deltar jevnlig på tannkongresser arrangert av NCED og har gjennomført kurs innen blant annet tanntrekk og rotfyllinger i både Norge og utlandet, for kontinuerlig faglig oppdatering og utvikling.

Hun utfører tannbehandling av hest fra Kristiansandsområdet i sør til Hallingdal i nord. Fra 2027 vil fokuset ligge i Agder,- men lengre avstander kan kjøres ved oppsamling av flere hester på samme stall. Ta kontakt om ønskelig.

Ingrid legger stor vekt på samarbeid og god dialog med hestens faste veterinær. Ikke alle tannbehandlinger kan utføres på stall, og avanserte inngrep som tanntrekk og rotfyllinger henvises til klinikk. Ved arbeid i Vestfold og på Østlandet henvises det ofte til Ellen Schmedling, Romerike Hesteklinikk, Bjerke Dyrehospital og NMBU. All oppfølging skjer i tett samarbeid med hestens eier og alltid på eierens premisser med mål om hestens beste.

Jeg følger normen satt av Hestepraktiserende veterinærers Forening:

«Munnhuleundersøkelse og tannbehandling» hos hester erstatter det tidligere begrepet «tannrasping» som bør unngås.

  • ​Innledningsvis bør man observere hesten når den tygger.
  • For optimal undersøkelse og behandling bør hesten være sedert. Om nødvendig bruke ørehette/propper.
  • ​En medhjelper bør være tilstede
  • Start med å undersøke hodets utvendig strukturer: Symmetri, hevelser, kjeveledd, muskulatur, lymfeknuter munnviker, lepper, nesebor, tårekanal og laden.
  • Vurder over- og underkjevens sidebevegelse med lukket og åpen munn.
  • Skyll munnhulen ren for fôrrester og liknende. Dette kan med fordel gjøres med vann tilsatt antiseptika.
  • Plassèr hodet i optimal høyde for veterinæren. Det er gunstig å benytte en hodestøtte eller en opphengningsgrime.
  • Bruk munnjern.
  • En god lyskilde er en forutsetning for en grundig undersøkelse.
  • Bruk speil og pirkeredskaper.
  • Tell samtlige tenner for riktig antall.
  • Vurder bittet som egen enhet: overbitt/underbitt, ligger tennene på en rekke, foreligger bølgebitt, trappebitt, kiletenner, diastema (fórinnpakning), tannfellingsproblemer osv.
  • Vurder bittet som egen enhet: overbitt/underbitt, ligger tennene på en rekke, foreligger bølgebitt, trappebitt, kiletenner, diastema (fórinnpakning), tannfellingsproblemer osv.
  • Undersøk hver tann for seg, se etter fissurer, frakturer, emaljespisser som lager problemer, karies, åpne pulpaspor (nervekanaler).  Både kinntenner, hjørnetenner og fortenner skal undersøkes.
  • Vurdering av bløtvev: Slimhinner, tunge, området under tunga, tannkjøtt, lepper, kinn, hard og bløt gan
  • Undersøkelse av periodontalt vev: Tannkjøtt, lommedannelse, forinnpakning, vond lukt, plakk.

​Funn fra munnhuleundersøkelsen nedtegnes i  tannjournal.

Veterinærer skal være bevisste på å yte så god behandling som mulig til sine pasienter

​Hesten skal henvises til mer kompetent veterinær ved kompliserte tilfeller som trenger ytterligere behandling.